Jeg bytter plattform til femelle.no!

19.07.2014
15:07

Jeg prøvde for en stund siden å begynne bloggingen igjen, men ga opp ganske kjapt. Jeg føler jeg har "vokst ifra" blogg.no, og fant ikke lenger motivasjon til å blogge noe som helst pga dette. Jeg har derimot vært så heldig å få en plass blant femelle-bloggerne, og gleder meg til å sette igang!

Håper så mange som mulig vil ta en titt innom en gang iblant på carolinelund.femelle.no :)

 




Ingen fortalte meg hvor redd man blir

13.03.2014
10:44

Benjamin er det beste som har skjedd meg i livet. Jeg begynte å glede meg til å bli mamma etter at sjokket fra den positive graviditetstesten la seg, og jeg greide ikke å se meg mett på den lille gutten som lå i plastsengen ved siden av meg dagene etter at han ble født. Helt fra dagen han ble født har han gitt meg så uendelig mye glede, og bare ved å være seg selv har han hjulpet meg gjennom flere vanskelige perioder. Helt uten å vite det selv.

De første månedene tenkte jeg at livet de neste årene ikke kunne bli bedre enn det de var akkurat da. Han var så rolig, sov så godt om natta, og var rett og slett en drømmebaby. Jeg husker så godt i slutten av svangerskapet, da jeg med tidenes bekkenløsning ikke greide å sove om natta, og sa at jeg gledet meg til han kom ut så jeg bare kunne få sove litt igjen. Alle lo av meg og sa "bare vent, du kommer til å få sove enda mindre med baby i hus!". Det skjedde ikke, og jeg hadde en utrolig fin barseltid. Jeg har aldri ellers følt meg så uthvilt som jeg gjorde de første månedene som nybakt mamma.

Det første året gikk, Benjamin ble større, og rundt ettårsdagen hans tenkte jeg "DENNE tiden kan jo ingen annen alder slå". Han begynte å få sin egen personlighet, han begynte å vise interesse for ting, og han begynte å gå.

Han ble to år, begynte å snakke bra veldig tidlig, og jeg fikk høre "mamma, du og jeg er bestevenner", etterfulgt av verdens beste klem. Ingenting kunne bli bedre enn tiden akkurat da.

Etterhvert har jeg skjønt at hver alder har sin sjarm, og at hver alder bringer med seg mye fint og nye utfordringer. Det jeg derimot ikke var helt forberedt på, var hvor redd man blir for alt. I august 2013 flyttet vi, og i november skiftet han barnehage. Det er ikke lett å finne barnehageplass midt i året, og vi måtte ta til takke med en plass i en barnehage som var mye større enn den Benjamin gikk i før. Han gikk fra en avdeling med 12 barn, til en avdeling med 23 barn på det meste. I den gamle barnehagen hadde han virkelig funnet sin plass, han hadde en "partner in crime" som var med å finne på like mye rampestreker som han, og han gledet seg til å dra i barnehagen hver dag. I bilen hver morgen fortalte han hva han skulle gjøre, hvem han skulle leke med, og hva de skulle gjøre. 

Hverdagen i den nye barnehagen ble ikke like enkel. Benjamin haddde i lang tid, og har til en viss grad enda, problemer med å finne sin plass i gruppa. Den første dagen vi kom dit, skulle alle leke ute. Benjamin plukket opp en spade, gikk bort til en liten gutt, smilte og sa hei. Gutten svarte ikke, dyttet Benjamin, tok spaden og gikk. Jeg vet det ikke høres ille ut, og at det egentlig er helt uskyldig, men som mamma gjør det så ufattelig vondt i hjertet første gang man opplever at barnet ditt begynner å gråte pga. noe andre har gjort. Frem til for kun noen få uker siden gråt han når jeg leverte han, og han lekte alltid alene når jeg kom for å hente han etter jobb. Når jeg spurte han hvem han skulle leke med, eller hvem han hadde lekt med den dagen, tok han alltid blikket ned og sa "jeg har ingen venner, jeg leker alene". Heldigvis har det nå forandret seg, og han har kommet mer inn i gruppa. 

 

Det å for første gang oppleve en sånn sårhet med Benjamin gjør meg redd, og det får meg til å tenke på årene fremover. Når han begynner på skolen, og årene etter det. Man har lest så mange historier om mobbing, om barn som gleder seg til et bursdagsselskap som ingen kommer i, om mobbing som foregår i det skjulte i lang tid. Hva om Benjamin blir en av de "svake". Hva om han ikke sier ifra hvis han har det vondt. Hva om han forteller meg at han har det vondt og jeg ikke klarer å gjøre noe med det. Hva om han blir en av lederne, som gjør at andre får det vondt. 

Selvfølgelig har man alltid en redsel for alt som kan skje også. Alt som kan skje med Benjamin, alt som kan skje med meg. Men det er ikke noe man kan gå og tenke på hele tiden, da hadde man mistet vettet til slutt, og ikke turt å gå ut av døra. 

Jeg vil ikke bli en overbeskyttende mamma som skal være hønemor og alltid passe på at barnet mitt får være med i leken, men jeg er også livredd for alt Benjamin kommer til å gå igjennom når han blir eldre. Begynnelsen i ny barnehage var bare en liten smakebit, og det gjorde utrolig vondt for meg. Hvordan i all verden skal jeg greie å takle alt som kommer i fremtiden?

Det er vanskelig å være mamma til tider. Samtidig er det helt fantastisk.

Hverdag. Kjærlighet. Livet. -mobilblogg

07.01.2014
00:15

Oppskrift: Kylling i form

27.11.2013
22:23

Middagen jeg lagde i går er en av mine absolutte favoritter. Det er ikke usunt, og det er superenkelt! Denne oppskriften er til en helt vanlig ildfast form, men du kan selvfølgelig gjøre den mindre eller større etter behov. Alt du trenger er:

3 kyllingfileter
1 pose wokmiks (du bruker selvsagt de grønnsakene du vil, ferske eller fryste er ikke viktig)
1 boks baconost
1 boks lett creme fraiche
Ost

 

Først steker du grønnsakene. Jeg lager alltid med gulrøtter, brokkoli, vannkastanjer og babymais, og synes det smaker supergodt sammen med kyllingen og sausen. Om jeg bruker fryste eller ferske grønnsaker kommer ann på hvor god tid jeg har. Stek de så de blir litt gyldne, og legg de nederst i en ildfast form.

 

Deretter steker du kyllingfiletene. Du kan velge om du steker dem hele eller kutter dem opp i terninger. Jeg kutter de som regel opp, da er det lettere å fordele maten ut ifra hvor sulten man er. Gjennomstek den i panna, det er ikke gøy å oppdage at noe av kyllingen man spiser er rosa i midten. Krydre godt med salt og pepper for å få litt ekstra smak. Legg den deretter over grønnsakene i den ildfaste formen.



Bland sammen baconost og creme fraiche, og hell det over grønnsakene og kyllingen.





Legg et lag med ost på toppen, og sett midt i ovnen på 200 grader i ca. 15 min eller til du ser osten er gylden. Server med ris til. Akkurat idet jeg tok den ut av ovnen fikk jeg besøk og rakk bare å ta et kjapt bilde som jeg i ettertid ser ble veldig ufokusert. Men dere ser da sånn ca :)

Jeg ELSKER denne retten. Den er jo ikke usunn i seg selv, men kan gjøres sunnere hvis man bruker lett smøreost istedenfor vanlig baconost, mager kesam istedenfor lett creme fraiche og lett ost istedenfor vanlig hvitost som jeg brukte. Man MÅ jo ikke ha ost på toppen heller, det er godt uten også.

Sausen av baconost og creme fraiche er noe jeg bruker i flere retter i ildfast form, jeg synes den smaker utrolig godt. Benjamin er f.eks veldig glad i pølse i form, som lages på samme måte, men med grønnsaker, pasta og pølser istedenfor kylling.

Gi meg tilbakemelding på om dere likte den hvis dere velger å lage den da! :)





 

Det spøker her

26.11.2013
21:52

Jeg tror at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi ser. Jeg har opplevd ting tidligere som gjør meg helt overbevist. Noen tror på meg fordi de har opplevd og følt ting selv, andre ler av meg. Det er greit for meg om folk ikke tror på det samme som meg, men jeg må allikevel få lov til å tro hva jeg vil uten å bli ledd av. Føler jeg iallefall.

I kveld opplevde jeg noe som gjorde at jeg satt og skalv lenge etterpå. Jeg la Benjamin, sang noen sanger og sa god natt, som jeg alltid gjør. Han lå helt stille og la seg til å sove, som han gjør hver eneste kveld. Jeg gikk ned, satt meg i sofaen og satt der rundt et minutt før jeg hører et skikkelig redselsskrik fra soverommet til Benjamin, etterfulgt av løping over gulvet. Jeg løp opp og møtt Benjamin i trappa. Han så livredd ut, og sa "mamma, mann! Det står en mann ved vinduet!". Jeg sa selvfølgelig at det ikke er noen mann inni der, gikk tilbake til soverommet, la Benjamin i senga og satt meg på stolen ved siden av. Jeg ser selvfølgelig automatisk mot vinduet, og der svinger julestjerna jeg har hengt opp frem og tilbake. Jeg later som ingenting, synger noen sanger til, gir en kos og sier godnatt. Idet jeg snur ryggen til skriker Benjamin ut igjen, og sier at han ikke tør å ligge i senga si. Han er tydelig kjemperedd, og jeg vil jo ikke at han skal ligge der når han tydelig ikke tør. Jeg legger han derfor i min seng, og han roer seg og sovner nesten med en gang. Jeg går tilbake til rommet hans og ser mot vinduet. Stjerna henger helt stille, beveger seg ikke i det hele tatt.


Vinduet er lukket, og ingen luftventil står åpen. Stjerna henger høyt, og det er ikke sjangs for at Benjamin kan ha vært borti den på noen som helst måte. Litt spesielt at stjerna i vinduet beveger på seg rett etter at Benjamin sier at det står en mann ved vinduet også, og at den henger helt stille når jeg sjekker den 5-10 minutter senere. Jeg synes det her er skikkelig ekkelt, rett og slett, spesielt nå som vi er alene hjemme. Ikke at samboeren min hadde tatt det seriøst, han tror ikke på sånt for alt i verden. Hjelp, hvordan skal jeg få sove i natt?!

Perfekt å dele

26.11.2013
13:54

Da jeg var på butikken på morgenen i dag så greide jeg ikke å la være. Den stod der og næmest ropte på meg, noe den ikke har gjort siden påsken. Så forbudt nå på en helt vanlig tirsdag, men så uimotståelig og deilig på samme tid.

Sjokoladeappelsinen fra Freia, selvfølgelig. Halleluja så god den er! Det står at den er perfekt å dele, men heldigvis er samboeren borte på jobb så jeg kan nyte den helt alene. Hihi.

Benjamin og jeg får middagsbesøk i dag, av ei venninne av meg og sønnen hennes som er tre uker eldre enn Benjamin. Helt siden sent i vår har vi snakket om å få til en playdate med guttene, men det har alltid vært noe som har stått i veien. Endelig har vi tid begge to, så da tenkte jeg å lage en av mine absolutte favorittretter. Kylling i form med baconost og creme fraiche! Jeg har faktisk lett etter oppskriften på nettet, men har ikke funnet den noe sted. Tenkte derfor å dele oppskriften med dere, for akkurat denne retten må alle smake en gang. Jeg kan nesten garantere at du liker det!

Gi meg motivasjon!

25.11.2013
15:13

Jeg har hatt fri i dag. Helt fri fra jobb, med tonnevis av muligheter til å gjøre masse hjemme. Hva har jeg gjort i dag? Jeg har sovet på sofaen pga hodepine. Heldigvis er den bedre nå, men jeg er så irritert på meg selv. Så mye jeg kunne gjort i dag, og enda er det ikke gjort noen ting. Jeg sliter med veldig B12-mangel, og vet at mye av grunnen til at jeg ikke orker så mye og ikke finner tiltakslyst til noe kommer av det, men samtidig blir jeg så irritert på meg selv. Jeg burde da orke å vaske badet i det minste, eller male litt på soverommet!




Skal snart hente Benjaminsen i barnehagen, og så skal vi forhåpentligvis spise et sted med lillesøsteren min. Kanskje litt god mat gjør at jeg får litt motivasjon til å finne frem malepenselen i kveld!

Lillesøsteren min blir forresten 18 år på onsdag. Hva gir man til ei jente på 18, som har alt og som kun har kjempedyre gaver på ønskelista?

 

 

Nok en gang alenemor

24.11.2013
21:40

Det var så deilig å få kjæresten hjem på fredag, etter mange dager borte på jobb. Vi koste oss hjemme med god mat på fredag, og dro på sushirestaurant med ei venninne og hennes "veldig gode venn" som hun kalte det, i går. I dag dro Benjamin og jeg tidlig til Kongsvinger for å feire 1-årsdagen til lille Alma, datteren til ei venninne av meg. Kommer nærmere tilbake til det senere, når jeg får bilder jeg kan legge ut.

Helgen går så altfor fort. Jeg var så glad da kjæresten kom hjem, og sitter nesten og synes synd på meg selv etter at han for noen time siden tok fly til Tyskland for nok en uke på jobb. Jeg synes det kan være kjempedeilig å være alene en dag eller to, men flere uker i strekk blir veldig kjedelig i lengden. Rekker jo nesten ikke å få han hjem før han drar videre. Kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til jul og tiden etter, og det roer seg litt med reisingen hans.



Håper dere har hatt en fin helg alle sammen! Til uka står det maling, vasking og NY JOBB på timeplanen. Spennende :)

 

Edit: Ser bildet ble helt lyst og at man ikke ser meg i det hele tatt på bildet. Deeet var ikke helt meningen!

Julestemning - Mobilblogg

23.11.2013
17:39

I går sa jeg "neste uke, da skal jeg begynne å pynte til jul". Selvfølgelig var det da pyntet noen timer senere. Når jeg først får noe for meg, skulle jeg helst ha gjort det med en gang. Har ikke pyntet veldig mye inne enda, men det kommer. Får ikke ta altfor mye med en gang, er jo ikke adventstid før neste uke. Det var iallefall kjempekoselig å komme hjem etter jobb istad.

Flere som har begynt å pynte til jul enda?

Trendy med hanekam - Mobilblogg

22.11.2013
01:15

Herregud, i dag dere. I dag har jeg ryddet i kjøkkenskapet hvor vi har alt av tørrvarer! Ikke mindre enn fire timer brukte jeg, og etter to søppelsekker med tomme emballasjer og mat utgått på dato så var skapet ryddet, vasket og organisert. Herregud så kjedelig sånt er, men herregud så deilig det var å få det gjort også. Fikk plutselig plass til all tørrmat jeg hadde med meg da jeg flyttet inn i sommer, som har stått i en pappeske siden den gang. Nei, jeg finnes ikke treg.

I dag skulle jeg passe på lillesøsteren min, så jeg tok med hun og Benjamin til tanten og onkelen min. Tante er utdannet frisør, og Benjamin trengte desperat en hårklipp. Han ble så fin (ikke noe sjokk, han er jo verdens fineste uansett), men enda bedre ble det når tante fant frem en boks med blå fargespray. Etter klippen fikk han en liten blå stripe i panneluggen, og han ble helt vill da han så seg selv i speilet etterpå. Han smilte som ei sol før han så på tante og krevde mer farge. Så mer farge måtte det selvfølgelig bli, og han endte opp med blå hanekam. Supertrendy, hvis vi later som om 90-tallets mote fortsatt er in. Jeg må innrømme at jeg er glad for at hanekammen ikke er stiv lenger når han våkner i morgen tidlig, og for at fargen går ut i vask :)

Mammasyke, mannesyke og dårlig samvittighet

18.11.2013
16:35

Alle snakker om den berømte mannesyken. Når menn er syke går hele verden i stå, og de har, ifølge dem selv, veldig begrenset med tid igjen på jorden. Den enkle forkjølelsen kan jo være alt fra fugleinfluensa til SARS og kreft, så da må vi jenter forstå at de ikke akkurat kan bira med så mye hjemme i sykdomsperioden. Som en kontrast til mannesyken er jentesyken, eller mammasyken som jeg liker å kalle den, kun en bagatell. Mens menn liksom ligger lenket til sofaen i flere dager med fjernkontrollen limt inni hånda da de er syke, blir gjerne hele julevasken gjort mens damene er hjemme fra jobb pga. sykdom.

For noen uker siden var samboeren min syk. Jeg syntes synd på han i noen dager, og så syntes jeg at det begynte å bli litt i meste laget. Han kunne jo gjøre NOE liksom, og man blir jo ikke sååå sliten når man er syk. Man kan da i det minste greie å lage middag og hente i barnehagen tenkte jeg. Det at jeg sa det, var et ganske sikkert tegn på at jeg ikke hadde vært syk på lenge.

Forrige onsdag ble nemlig jeg syk. Ikke den enkle, lette mammasyken. Neida, jeg fikk mannesyken. Skikkelig også. Siden da har jeg ligget på sofaen, svitsja mellom alle komiseriene på tv og tenkt at jeg ikke kommer til å overleve sykdommen denne gangen. I går fikk jeg ørebetennelse i tillegg, og hvis jeg ikke var overbevist før så var iallefall det bevis nok på at mine siste dager på jorden begynte å gå mot slutten.



Også er det samvittigheten min da. Jeg har egentlig vært ganske ute av stand til å gjøre noe særlig fra onsdag og til i dag, og formen er fortsatt innmari dårlig. Samboeren min, som jeg nesten gjorde litt narr av fordi jeg mente han var "syk", gjør så og si alt for meg. Kjører og henter Benjamin i barnehagen, lager middag, ordner og styrer hjemme. Jeg får så dårlig samvittighet for at jeg bare ligger der på sofaen, mens han gjør alt. Jeg er egentlig vant til å styre og ordne mest selv, og etter å ha vært alene med Benjamin i ganske lang tid er jeg også vant til at ting blir gjort på min måte.

Kanskje er det litt greit at jeg for en gangs skyld får noen dager heeelt fri? :)

Drømmedame

17.11.2013
20:23

Siden tirsdag har jeg vært dårlig. Har vært vært skikkelig forkjølet, men feber litt av og på. I går var det tid for Brandstad-julebord, og det er faktisk noe man ikke kan gå glipp av. Jeg jobber tross alt med tidenes gjeng! Men altså, det gikk som det gikk det, og utover dagen i dag har jeg fått mer og mer vondt i det ene øret. Jada, ørebetennelse. Har de siste timene ligget på sofaen og syntes fryktelig synd på meg selv. Seeeeee så dårlig jeg føler meg i dag liksom:



Stakkars meg.

Det var veldig gøy i går, selv om jeg hørtes ut som en dame på 50 med kols. Eller en gås da, som de andre sa. Tidenes mest uformelle julebord, men jeg liker det, det passer til oss som jobber der. Etter å ha spist pizza og spilt biljard, dro vi hjem til sjefen for et nytt vors før vi skulle på byen. Dit kom også en bekjent av meg, som jeg husker at jeg gikk på ungdomsskolen med. Vi ble sittende å snakke litt, og plutselig kom alt frem. Jeg fikk vite at jeg på juleballet i 9.klasse hadde svart kjole og krøller i håret, og at jeg på juleballet i 10.klasse hadde rød kjole og oppsatt hår. Han danset visst med meg på juleballet i 10.klasse også, og etterpå syntes alle guttene at han var heldig. Åh, ungdomsskoletider <3 Jeg var visst fortsatt drømmedama da, og det er jo sant. Bare se på bildet over her liksom. Til sjefen min hadde han sagt at han ville drukne ansiktet i puppene mine. Sjarmerende type.

Håper dere har hatt en fin helg alle sammen!

Prosjekt soverom

15.11.2013
19:10

Soverommet vårt er helt forferdelig. Trehvitt overalt, og uten noe ordentlig gulv. Gulvet er kun treverk som lå under et vegg-til-veggteppe. Det skal vi nå gjøre noe med. Tak og vegger skal grunnes og males, gulv skal legges, og alt skal innredes. Jeg gruer meg sånn til å begynne, men gleder meg sååå til vi blir ferdige. Endelig skal jeg få et soverom jeg alltid har drømt om!




Taket skal grunnes og males hvitt. Veggene blir grunnet og malt i industriell grå, samme farge som vi har på to fondvegger i stua. Laminat i grå eik skal legges, og jeg har kjøpt en sååå fin lampe til å henge i taket! Den forferdelige takviften skal selvfølgelig bort. Hvite gardiner skal opp, nye nattbord skal handles inn, og nytt, hvitt sengetøy skal legges på senga. Vet ikke om det tar en helg eller en måned, men vi skal i mål! Vi har et slags lite walk-in-closet på soverommet også, som det hadde vært gøy å få litt ordentlig orden på i samme slengen. Får se hva vi får tid til.

Alenemor for 4 uker

15.11.2013
11:56

De fire neste ukene blir jeg praktisk talt alene med Benjamin hele tiden, utenom noen få helger. Hva i all verden skal vi finne på da? Vi var alene fra mandag til fredag for et par uker siden mens Geir Ove var borte på jobb. Tiden gikk så sakte, og jeg savnet han hele tiden. Dere som har kjærester som har en jobb hvor han er borte flere uker i strekk; hvordan i all verden greier dere det? Jeg kan bare si at jeg er evig lykkelig for at jeg ikke var sammen med Geir Ove mens han var stasjonert i Afghanistan iallefall. Ikke bare hadde jeg savnet han, men jeg hadde vært ødelagt av tanken på at det kunne skjedd han noe. Selv om han er borte mye innimellom nå, så har han i det minste en jobb som ikke er farlig.

I går hadde vi besøk av "tante" Silje. Hun er min aller beste venninne, og Benjamin er kjempeglad i henne. Vi sees altfor sjeldent siden hun bor og jobber i Oslo, men det har ikke så mye å si. Er man gode venner trenger man ikke sees hver dag, man vet at man alltid har dem der når det trengs allikevel.




Sykdom og kjærlighet

14.11.2013
07:56

Jeg hadde store planer om å blogge etter jobb på tirsdag, men jeg ble så fryktelig dårlig og lå egentlig bare rett ut på sofaen etter at jeg kom hjem. Benjamin har jo vært ganske dårlig, og er det egentlig enda, så det var ikke akkurat et sjokk at jeg ble smittet også. 

På tirsdag begynte jeg ikke på jobb før litt utpå dagen, så vi koste oss hjemme. Jeg elsker å ha Benjamin hjemme fra barnehagen, vi koser oss masse, både ute og inne. Vi kom oss litt ut i da også, selv om han var syk. Skjønner jo at det blir kjedelig å være inne hele dagen, selv om det kanskje er det vi egentlig burde vært. En liten time kan uansett ikke skade så altfor mye, bare man kler godt nok på seg!

I går var egentlig bare samme greia. Jeg måtte pine meg igjennom jobb for å kunne komme hjem og innta sofaen. Dagene blir fryktelig kjedelige når man er syk, både for oss her hjemme og for dere som sitter og leser om det, haha. I dag er Benjamin sin første dag i barnehagen siden fredag, så krysser fingrene for at jeg blir frisk igjen snart også!

 

Å miste et barn

11.11.2013
23:14

De fleste har fulgt lille Ylva og familiens kamp mot 7-åringens kreftdiagnose. 7.November sovnet den vakre, lille jenta stille inn. Den dagen tenkte jeg mye. Jeg tenkte på livet, døden, livet etter døden og følelsen man må få når man mister barnet sitt, ventet eller uventet.

I dag mistet et ung jente livet i en bilulykke i området hvor jeg bor. Jeg kjente henne ikke, jeg visste kun hvem hun var. Mange av mine venner kjente henne, og det er tydelig at hun var en utrolig god person, en utrolig pen jente som lyste opp hverdagen for mange. Hun ble 18 år. Etterlatt står familien, som brått ble et familiemedlem fattigere.

Hvordan kommer man seg videre etter noe sånt? Å miste et barn er alltid ille, og jeg har alltid vært lei meg for familier som opplever noe sånt, men jeg føler det på en helt annen måte etter at jeg fikk Benjamin. Jeg skjønner ikke hvordan de greier å komme seg igjennom det, hvordan foreldre greier å begrave den personen som egentlig, en vakker dag mange år frem i tid, skulle begravet dem. Bare tanken på at det skal skje Benjamin noe, enten nå, om fem år eller om femti år, gjør meg fysisk uvel. Allikevel er det noe som rett som det er gnager i tankene. Jeg tenker på det hver gang jeg hører om noen som har mistet et ufødt barn, hver gang jeg leser nyheter om barn som har blitt behandlet dårlig, barn som har mistet livet i ulykker i ung alder eller av sykdom, og unge på min alder som akkurat har gått inn i voksenlivet.

For noen år siden mistet jeg en kompis, også det i en bilulykke, og hver gang jeg i dag ser en i familien hans så stikker det i hjertet mitt.

Jeg beundrer virkelig de som på et eller annet vis greier å gå videre etter å miste en av de kjæreste menneskene de har i livet.

Sykedag for begge to

11.11.2013
22:42

Etter en natt med masse panikkskriking fra Benjamin og bråvåkning av meg, ble det en tur til legen på morgenen i dag. Benjamin har fått øyekatarr, og fikk panikk de gangene han våknet i natt og ikke greide å få opp øynene. Ingen stor greie egentlig, men øyekatarr i tillegg til en forkjølelse som gjør at han høres ut som en innrøyka dame på 70, gjør at jeg synes innmari synd på han. Ikke vil han spise noenting, ikke sjokolade eller kake engang, så da MÅ han jo være dårlig!

Han er flink da. Vi hadde time hos legen 11.10, og var ikke inne før 12.00. Han ventet tålmodig, tegnet litt, bygde litt med lego, og fulgte villig med når den ene sekretæren skulle ta blodprøve i fingeren. Han ble kjempefasinert av blodet, og synes egentlig det hele var ganske spennende. Han måtte jo få en premie etterpå, og fikk velge hva han ville fra en eske med både reflekser, lykketroll og masse annet. Han valgte... et armbånd fullt av rosa perler og sommerfugler. Det er gutten sin det tenker jeg.

Jeg er så sliten at jeg nesten føler meg litt syk jeg også. Mye våken om nettene pga sykdom og sykt barn hjemme er jo egentlig ikke så stress, men det er alltid noe som skulle vært gjort i huset, alltid noe som skulle vært ryddet og valpen skulle helst hatt stimuli 24/7 hvis det var opp til han. Det, i tillegg til at jeg sliter veldig med B12-mangel om dagen, gjør at jeg konstant føler meg som en zombie. Jeg får så dårlig samvittighet for alt som blir stående ugjort, men jeg har rett og slett ikke overskudd i det hele tatt. Alt føles som et ork, og jeg kan se langt etter å føle meg ordentlig uthvilt. Jeg trøster meg med at det kun er sånn for en periode før tablettene jeg har fått begynner å funke, og da blir jeg mer meg selv igjen.




Jeg håper øyedråpene vi fikk til Benjamin funker, og at det blir en bedre dag i morgen. Han skal selvfølgelig få være hjemme i morgen også, så vi får en ekstra kose/slappeav-dag. Lille mannen min :)

Pashkiras Jackson Apporter

10.11.2013
11:09

God farsdag til alle fedre der ute, og spesielt til den beste pappaen i verden, MIN! Her ble det bløtkakelaging på morgenkvisten i dag, min aller første bløtkake faktisk. Jeg elsker å bake, men er ikke veldig glad i bløtkake selv, så da har det heller blitt alt mulig annet. Tenkte jeg skulle ta bilde av resultatet, men den ble ikke så fryktelig fin. Få prøve noen andre varianter senere, med litt mer fancy pynting ;)

Benjamin er ikke helt i toppform i dag, er en forkjølelse som holder på å bryte ut tror jeg. Virker iallefall sånn på antall kleenex vi har brukt hittil i dag. Så mens han sov for litt siden var Geir Ove og jeg ute med valpen vår! Han er en liten labrador på snart 10 uker. Vi hentet han forrige fredag, så vi begynner å bli litt bedre kjent nå. Vi er begge vokst opp med hund, og vi har hatt så lyst til å kunne tilby det samme til Benjamin og datteren til Geir Ove også.

Vi fant forhandler gjennom Norsk Retrieverklubb, og måtte finne et navn på J. Vi hadde allerede bestemt oss for å kalle han for Cash (etter Johnny Cash, mannen i svart selvfølgelig!), men måtte også finne et navn han skulle registreres med. Vi har tenkt på å kanskje prøve oss litt på utstilling etterhvert, og da er det jo litt fint med et navn som klinger bra. Jeg er hodestups forelska (haha) i denne mannen...

Jackson (Jax) Teller i Sons of Anarchy selvfølgelig. Herregud, mer mannemann skal man lete lenge etter. Med andre ord, da vi fant ut at vi måtte finne et navn på J, så falt valget selvfølgelig på Jackson. Derfor heter valpen vår Pashkiras Jackson Apporter. Pashkiras etter kennelen, Jackson etter mannemannen min og Apporter fordi det er en apporterende hund. Cash til hverdags, enkelt og greit.

Vi har trent litt smått den siste uka. Han er godt på vei til å bli stueren, har lite uhell inne. Han sitter og gir labb på kommando. Han lystrer navnet sitt, og kommer på kommando når han ikke driver med noe annet som er mye mer interessant.










Hjertet mitt

09.11.2013
19:46




Tips til farsdagen

09.11.2013
09:53

God morgen dere! Jeg er tidlig oppe og på jobb i dag, overraskende nok. Kastet opp i hele går, så er ganske sliten i kroppen selv om jeg egentlig er frisk igjen. Men men, man trenger alltids penger, og dessuten er jeg så glad i jobben min, så da får jeg heller bare slappe av etter klokken 16 i dag.

I morgen er det farsdag! Vi har aldri feiret farsdag og morsdag noe særlig i min familie, men det fikk en helt annen betydning for meg etter jeg fikk Benjamin. Selv om man feirer jul og bursdager ellers i året er det så fint med en dag for mødre og fedre hvor man kan gi en ekstra oppmerksomhet for å vise hvor mye du setter pris på dem. Jeg har funnet gave til pappaen min og til samboeren min, og Benjamin skal få lage en liten oppmerksomhet til pappaen sin som vi drar for å levere i morgen. 

Hvis du ikke vet hva du skal gi enda, så har jeg et veldig godt tips hvis du bor i nærheten av en Brandstad-butikk. Vi har kjempedeilige Dovre-pysjamaser (bestefartrøye og pysjamasbukse, såå fine!) som vi allerede har solgt mange av her jeg jobber.

Hvis den du skal kjøpe til ikke pleier å gå i pysjamas, har vi også 3 valgfrie Dovre-pakker (t-skjorte, singlet eller boxer) for 499,-. Vi har så mye fint her at jeg hadde vanskeligheter med å velge mellom alt i butikken, men jeg tror de blir fornøyde :)

Her bor jeg!

08.11.2013
22:03

Jeg er kjempestolt av huset jeg bor i. I sommer flyttet jeg inn i huset til kjæresten. Det vil si at jeg kom på besøk og aldri dro igjen. Tok heller med meg litt og litt hjemmefra, og før han visste ordet av det hadde han samboer med barn i hus. Neida, så ille var det ikke, men var ikke langt ifra. Jeg måtte for et års tid siden flytte fordi huset hvor jeg leide leilighet før, skulle selges. Det var noe jeg syntes var veldig trist, for jeg ELSKET leiligheten min! Det var få leiligheter med to soverom i min prisklasse i området rundt her, så som en nødløsning måtte Bejamin og jeg leie en kommunaleid leilighet. Den var liten og ukoselig, men vi gjorde det beste ut av det. Det var bedre enn å bo hos mamma og pappa. Da jeg møtte kjæresten ble det naturlig nok til at vi var mye der, og i august følte vi ikke lenger at det var noen vits i at jeg skulle betale leie for en leilighet jeg aldri var i lenger. Med andre ord, 1.september flyttet vi ordentlig inn. Huset bar preg av å være en skikkelig ungkarsbolig, med skinnsalong, masse gammel pynt lånt av mammaen hans plassert rundt omkring, gardiner som ikke matchet, plastblomster, osvosv. Regner med dere kan se det for dere.

Jeg har tatt grep! Ny sofa kom i hus før jeg hadde flyttet offisielt inn, gardinene er selvfølgelig byttet ut, vi har malt og malt og malt, og mer maling gjenstår. Jeg har jo selvfølgelig tatt med alle mine ting også, og omorganisert masse. Det begynner å ta form nå.


Så ja, her bor jeg nå. Jeg gikk fra en leilighet på litt over 50 kvm, til et hus på over 300 (inkludert utleiedelen i sokkelen). Jeg elsker huset, men ting har forfalt litt utvendig fra dette bildet ble tatt. Kan vel si at single menn som oftest muuuligens ikke er veldig glad i hagearbeid. Tror de fleste strekker seg til å klippe gress, og det er det. Jeg gleder meg sånn til sommeren, til å fikse opp i alle gjengrodde blomsterbed og til å få opp blomsterkasser langs terassen.

Vi har gjort mye innvendig, men fortsatt er det mye som gjenstår. Vi har pusset opp stua og spisestua, men det gjenstår enda endel før jeg er ordentlig fornøyd. Alt koster penger, så vi tar det langsomt.Det ser tomt ut nå, og litt kjedelig. Men det kommer seg! Da jeg tok dette bildet var sofakroken helt blottet for ting på veggene, så den skal dere få se senere.

 


Vi har også pusset opp soverommet til Benjamin, og det ble så fint! Benjamin har alltid hatt eget rom, men etter at jeg flyttet hit har jeg for første gang hatt mulighet til å gjøre ting litt ordentlig. Fortsatt ting som må gjøres her, jeg er ikke helt fornøyd enda. Han storkoser seg i rommet sitt, er kjempestolt og skal vise det til alle. Bildet yter ikke rommet rettferdighet, det er så mye finere i virkeligheten! Bare se her, før og etter:

 



Det neste som skal pusses opp nå er soverommet vårt, deretter skal vi ta gangen, og så har jeg en drøm om å få pusset opp kjøkkenet til sommeren igjen. Det har så potensiale til å bli ordentlig fint, med en helt annen farge på skapene, en annen benkeplate og andre fliser. Akkurat nå føler jeg det er mørkt og trist, men det er nok fordi jeg aldri har likt den tre-fargen. Det er godt med benkeplass da, det er deilig. Bildet er tatt fra prospektet da huset var til salgs, så det ser jo enda mer stusselig ut her.

 



Ellers får vi ta ting som det kommer. Badet skal males, men det blir ikke prioritert på lenge enda. Loftstua må gjøres noe med, men den er grei som den er for en stund til. Håper også å få et ordentlig fint vaskerom etterhvert, det vi har nå er stygt, rett og slett. Kanskje motivasjonen blir litt større for å la være å utsette bretting av klær i flerfoldige dager hvis det ser litt koselig ut der?

Dette er noe jeg kommer til å skrive mye om, og dere får se mer etterhvert som mer blir pusset opp. Hva synes dere så langt? :)

 

Long time, no see

08.11.2013
12:03

Heisann dere!

Jeg har ikke tenkt på bloggen på en halv evighet. Ting har gått opp og ned i livet, og bloggen ble skøvet bort. En stund hadde jeg ikke hverken lyst til å tenke, og iallefall ikke skrive personlig, om ting som skjedde i hverdagen. Jeg har ikke logget meg inn her siden i 2012 en eller annen gang, og jeg fikk helt sjokk når jeg logget inn nå og så at jeg fortsatt har, etter min mening, mange sidevisninger per dag! Altså, ikke at mellom 20-50 er mange, men med tanke på at jeg ikke har blogget på så lenge så synes jeg det er det. Har også fått en utrolig koselig kommentar om hvor jeg har blitt av og at jeg må begynne å blogge igjen. Må bare si tusen takk til de som fortsatt gidder å titte innom nå og da. Det betyr overraskende mye!

Mye har skjedd det siste året, og kort oppsummert begynte Benjamin i barnehagen i august i fjor. Det gikk kjempebra, han er en skikkelig barnehagegutt, og barnehagen han begynte i var fantastisk! Flotte "barnehagetanter- og onkler" som virkelig så alle barna og som både Benjamin og jeg ble veldig glade i. Der gikk han frem til forrige uke. Mandag denne uken hadde han sin første dag i ny barnehage. I august flyttet vi til Brumunddal, og de siste månedene har vi kjørt frem og tilbake til barnehagen i Stange hver morgen og ettermiddag. Det ble i lengden veldig slitsomt, og vi var utrolig heldige som fikk 100% plass i en gårdsbarnehage som ligger nærmere der vi nå bor og hvor vi jobber. Denne barnehagen virker også veldig bra, og Benjamin sklir fint inn













Nå føles det nesten som om det er første gangen jeg skriver et blogginnlegg i hele mitt liv. Føler meg helt blank, både når det kommer til det å skrive, oppsett av tekst + bilder, og, ikke minst, oppsett av selve bloggen. Designet blir gjort om etterhvert, bare jeg kommer litt inn i alt igjen.

Takk for at dere har fulgt med meg det siste året som jeg har vært totalt fraværede. Håper dere vil følge meg videre fremover også :)

Gode venner og 30 Day Shred - mobilblogg

30.07.2012
23:32

Dagen i dag har Benjamin og jeg tilbragt på Maxi med Mari og Adrian. De var på besøk her en dag forrige uke, og begge guttene var trøtte, sutrete og veldig uinteressertebi alt. I dag derimot, virket de mye mer interesserte i hverandre. De holdt hverandre faktisk litt i hendene mens de satt i hver sin vogn. Sjarmører begge to.

Så er jeg på dag 6 av 30 Day Shred i dag da! Ble en dag uten trening, men det går greit så lenge det ikke blir fler. Merker at det tar lenger tid før jeg blir sliten nå, og det er deilig å kjenne at jeg bruker kroppen, selv om det ikke er så hard og lang trening som jeg kanskje hadde trengt. Men men, er man alene med barn, må man trene på den måten man kan.

Jeg har faktisk fått med meg mamma de siste 3 dagene, og i dag slang lillesøsteren min seg på. Hun sa flere ganger at hun holdt på å dø da, så får se hvor mange ganger hun blir med fremover.. ;)

Dag 1 av 30 Day Shred - mobilblogg

24.07.2012
22:46

Det skulle ta litt tid, men nå er jeg igang! Fikk et skikkelig spark i ræva av en kompis som kom med treningsmatte og vekter til meg, så da måtte jeg jo bare. Hadde tenkt til å begynne for lenge siden, men jeg har hele tiden hatt noe planlagt som har gjort at jeg ikke har fått fullført etter planen, og jeg har derfor utsatt. Jeg har ingen reiseplaner fremover, så nå passet det jo faktisk veldig bra.

Så ja, nå er jeg igang. Og vet dere hva? Jeg føler meg så BRA etter første økten! Formen er ikke så ille som jeg trodde den var, treningen var ganske hard, men ikke så ille at jeg gruer meg til de neste ukene. Jeg har glemt å måle meg, men det skal jeg gjøre i morgen. Jeg gleder meg til å se om det blir resultater av det her, men hvis det ikke blir det, er det greit det også. Bare det å kjenne at jeg gjør noe for meg selv og kroppen min gir en så god følelse!

Sliten og svett, men så fornøyd med at jeg endelig fikk ut fingeren for å gjøre noe med mammakroppen! :))

Han går!!!

22.07.2012
21:29

På burdagen sin 23.juni, tok Benjamin sine første tre skritt helt alene. Det har holdt seg med noen få skritt nå og da helt frem til nå, men onsdag 18.juli begynte han å gå for alvor. Plutelig tok han seks skritt, så ti, og plutselig gikk han helt fra en side av stua til en annen. Nå, noen dager senere, går han som bare det. Det er helt utrolig, og man blir jo helt fra seg av stolthet! Den lille gode gutten min, som bare blir større og større for hver dag om går. Verdens herligste Benjamin!

Jeg tenkte å filme til dere og legge ut, men mobilen min vil ikke samarbeide. Skal få filmet i morgen, for da blir iphonen jeg kjøte for noen uker siden endelig aktivert! Imens kan jeg legge ut noen bilder fra instagram. Et av meg, et av Benjamin og meg på ridetur, og et av Benjamin som absolutt skulle spise jordbær selv ;)





Lenge siden sist

12.07.2012
23:43

Det er rart med det. Jo lenger tid som går mellom et innlegg og et nytt, jo vanskeligere er det å faktsk sette seg ned og blogge. Jeg føler ikke det har skjedd veldig mye i det siste heller, samtidig som det er små ting i hverdagen som jeg lett kan blogge om. I dag for eksempel. Jeg fikk besøk av Ida fra i går til i dag, og i dag har vi vært på shopping. Jeg for å kjøpe barnehagetøy til Benjamin som begynner i barnehagen 6. august, og Ida for å kjøpe litt tøy til den lille snuppa i magen hennes. Noen få poser ble det til slutt. MASSE salg nå, så jeg synes jeg fikk utrolig mye for pengene. To par sko, barnehagesekk, matboks, ull-heldress, to joggebukser, joggedress, to hettejakker, en Reflex-ytterjakke, to reima-luer og to par votter for 2100 kroner. Ikke dårlig altså, spesielt ikke med tanke på at det jeg kjøpte på babyshop alene egentlig kostet nesten 2000. 50% på alt av klær i hele butikken er helt greit for meg.



Selv om jeg har vært lenge borte, er jeg veldig overrasket over statistikken min altså. Det er visst ganske mange som fortsatt stikker innom for å se om det har kommet noe nytt, og det setter jeg veldig stor pris på! Skal prøve å bli flinkere fremover, jeg vil tross alt ha noe å se tilbake på når Benjamin blir eldre. Dessuten er det mulig det kommer en veeeeeldig spennende konkurranse her om noen dager, men det er ikke 100% sikkert enda. Jeg krysser fingrene iallefall, for det her kan bli skikkelig, skikkelig bra!

Jeg lover å blogge mer fremover, både for de som fortsatt besøker bloggen min og for min egen skyld. Jeg vurderte en liten stund å slutte å blogge, men jeg ble overtalt til å fortsette, noe jeg er glad for. Så ja, her er jeg! Håper folk vil fortsette å følge meg fremover :)





Benjamin 1 år!!

23.06.2012
22:42

Da var dagen her. For akkurat et år siden lå jeg på sykehuset med en helt fersk baby i plastsenga ved siden av meg. Han ble født 23.06.2011 klokken 00.58, veide 3014gram og var 50cm lang. I mine øyne verdens nydeligste baby. Fortsatt verdens nydeligste gutt. Dagen i dag har vært kjempefin, men mer om det kommer i et annet innlegg. Dette er en vanlig månedsoppdatering.

I dag, på ettårsdagen sin, tok han sine første ordentlige skritt. Tre stødige skritt heeelt alene. Han går som en kule rundt i stua når han har noe å trille foran seg, men har bare gått et skritt alene innimellom. Jeg visste ikke at det gikk ann å boble over så fullstendig av stolthet, men det går tydeligvis. Eneste gangen jeg har vært stoltere som jeg kan huske, er de dagene på barsel da han ble født. Han har ganske lenge reist seg opp aleine og stått uten støtte, men ikke gått. Nå begynner han virkelig å bli stor altså. Ellers har han kommet litt lenger språkmessig den siste måneden. Han sier mamma, hei, namnam, oi, takk, og han vinker og sier hade når noen skal gå eller han skal legge seg. Sååå blid og såå god hele dagen, iallefall så lenge han får det som han vil ;)

Ettåringen

Jenter nærmer vanligvis seg 10 kilo ved ettårsalderen, og er 76 cm høye.
Gjennomsnittsguttene ligger fremdeles et halvt kilo foran, og rager én cm høyere over bakken.

OM BARNET

Forhåpentligvis er barnet nå over den verste perioden med skepsis til fremmede og begynner å bli mer fortrolig med ukjente mennesker. Tilknytningen til foreldrene, som har vært der hele tiden, blir nå ofte mer bevisst for barnet. Han kan gråte, bli trist eller helt fortvilet hvis foreldrene er borte. At barn reagerer sterkt på atskillelse i denne perioden, betyr ikke at de er utrygge eller engstelige, men at de nå er følelsesmessig mer bevisst sin tilknytning til foreldrene. Den trygghetsfølelsen og tilliten som foreldrene representerer, kan også utvides til å inkludere andre personer; for eksempel besteforeldre, barnehagepersonell eller andre.

Barnet vil også i denne alderen gi deg ting som du «takker» for, for i neste øyeblikk komme tilbake og hente gjenstanden. Spør du for eksempel om en leke, vil du kunne oppleve å få den, og dette er nytt. Ettåringen kan også velge å ikke gi deg den, men holde den tilbake med et lurt smil. Viljestyrken er noe som vil bli mer markert i tiden som kommer. Det at du responderer på hans initiativ, gir ham en utrolig stor glede og en følelse av mestring ? noe som er godt for selvtilliten. Fremdeles går det meste på én og to stavelser. Blant noen barn kommer imidlertid de første setningene (to ord) rundt ettårsdagen. Ordforrådet utvides stadig, og et ordforråd på opp mot ti ord forekommer. Å 'snakke' i telefonen er morsomt, men 'samtalen' flyter ofte best i leketelefonen!

TIL MOR OG FAR

Barnet begynner nå å bli mer klar over hva du gjør og hva som ellers skjer i omgivelsene. Fremmedfrykten er ikke så sterk lenger. Nå forstår han at hvis du legger et tørkle over en gjenstand, så har ikke gjenstanden forsvunnet, den finnes fortsatt under tørkleet. Han liker derfor å leke slike «gjemmeleker» med gjenstander (hvor du for eksempel legger en ting under en kopp eller en sofapute).

Fysisk sett er han i stand til å følge opp sin nysgjerrighet på en annen måte enn før gjennom sin evne til å sitte, stå, gå og styre egne bevegelser i rommet. Denne utviklingen gir ham utvidede muligheter til å være en aktiv partner i lek og samvær. Alt nytt tiltrekker seg oppmerksomhet. Ekstra flott er det som er fargerikt, blankt eller bevegelig.

Felles opplevelser med foreldrene er spesielt viktige nå, foreldrene bidrar til barnets erfaring og læring i et sosialt fellesskap. Mange fellesaktiviteter knyttes til leker, kjøkkenredskaper og andre ting som kan brukes i fellesskap eller utforskes på andre måter. Du kan også merke at behovet for veiledning og avklaring av hva som er akseptable aktiviteter, hva som er tillatt eller ikke, blir mer nødvendig.

 

Lite vellykket start - mobilblogg

06.06.2012
00:05

Dagen i dag har gått så fort! Koste meg inne med Benjamin før det var på tide å kjøre han til pappaen hans. Han skulle være der noen timer mens jeg var på jobb, og koste seg sikkert masse. Har vært veldig lite å gjøre på Match i dag, men tiden gikk overraskende fort allilekevel. Jeg er så heldig at jeg har verdens desidert beste sjef, og det var henne jeg jobbet med i dag. Det dumme med at det er lite å gjøre, er at det er veldig enkelt å finne noe i butikken man får lyst på. I dag ble et par solbriller og en cardigan med meg hjem. Går en stund mellom hver gang jeg unner meg selv noe, så samvittigheten min er ren!

Da Benjamin var i seng og jeg hadde fått spist litt, var det tid for første dagen av 30 day shred. Målene mine er skrevet opp, og jeg er klar! Det dumme i dag er at jeg har slitt med migrene siden i går kveld, som jeg trodde var bedre nå pga. tabletter. Hodet ble raskt vondere når jeg satte i gang, og etter 8-9 minutter sprengte det så fælt at jeg ikke greide å fortsette mer. Følte ikke jeg fikk gjort alt ordentlig heller pga hodet, så det er sikkert like greit. Tar minuttene i dag som en prøveøkt, og er klar for å begynne ordentlig på dag 1 i morgen. Satser på at hodet er bedre da iallefall, har 6 timer på Match foran meg.

Sov godt og drøm søtt alle sammen :)

Min lille gutt - Mobilblogg

29.05.2012
23:41

Min herlige, lille gutt

Verdens fineste gutt, som ikke aner hvor lykkelig han gjør meg

Min lille solstråle som sjarmerer meg i senk hver eneste dag

Min lille baby, som ikke vet hvilken følelse det gir meg å sitte ved siden av sengen hans mens han sover

Min lillestore gutt, som ikke vet hvilken stolthet jeg følte når han tok sitt første skritt

Min største skatt, som gir meg en grunn til å stå opp med et smil hver dag

Ord kan ikke beskrive hvor høyt jeg elsker deg <3

Åneii, allerede? - mobilblogg

26.05.2012
10:53

Jeg som trodde det kom til å ta litt tid før dvd-en kom i posten. Er jo bare to dager siden jeg bestilte! Filler'n... Jaja, da er det bare å sette igang da. Må få tatt bilder og mål først, og så er det ingen kjære mor. Får vel prøve å få begynt på mandag. Spennende!

Caroline - Mamma til Benjamin

Caroline - Mamma til Benjamin 23, Ringsaker
Hei! Jeg heter Caroline, er 23 år og mamma til Benjamin født 23.06.2011. Denne bloggen handler om livet mitt som ung mor, samboer med Geir Ove, og ellers det som foregår i hverdagen. Kontakt: Babymagen@live.no

Bla i bloggen

Søk i bloggen

Design

Laget av Lisa

Siste innlegg

Siste kommentarer

Widgets

bloglovin

Lenker

hits